Vi har alle hørt utrykket «det gikk inn det ene øret og ut det andre», med andre ord så hørte og så vi noe, men kunnskapen ble ikke værende. Vi får håpe at ikke all opplæring er på den måten, men sannheten er nok dessverre slik at mye av kunnskapen vi tilegner oss i konkrete opplæringssituasjoner blir borte, og mye blir borte veldig raskt etter at vi har fått presentert det. Spesielt den kunnskapen som ikke raskt omgjøres til praksis.

Didac blogg – 17 juni 2019  
Av Harald Kirkebø, Markedssjef Didac as, epost: harald.kirkebo@didac.no

Figur1: Glemseskurven, Ebbinghaus 1885

En studie foretatt av den tyske filosofen og psykologen Hermann Ebbinghaus* på slutten 1800-tallet er fortsatt aktuell den dag i dag. I 1885 publiserte han en artikkel basert på et eksperiment han hadde gjennomført i forhold til hukommelse. Han hadde flere teorier, men den mest kjente er teorien om glemselskurven og hukommelse. Studien viste at vi glemmer eksponentielt, vi glemmer raskest i starten etter innlæringen, og mindre etter hvert. Studien til Ebbinghaus viset at vi glemmer mye de første 2 timene og så avtar det etter 1-2 døgn. Det som da sitter igjen kan vi huske i lang tid fremover. Studien viser også at vi også husker mest etter første repetisjon.

Hva vi lærer, hvordan vi lærer, og målgruppen som skal lære, vil selvfølgelig ha innvirkning på hvordan denne kurven ser ut. Enkelte ganger vil den kanskje være brattere, mens andre ganger vil den falle mindre over tid og kanskje stoppe på 50 % minne.

Men hva kan vi som organisasjon gjøre for å motvirke dette fallet?  Det brukes mye ressurser for å lære opp ansatte, både internt og på eksterne kurs, men hva kan vi gjøre for at medarbeiderne i større grad ikke glemmer store det han/hun har lært, og i tillegg anvender den nye kunnskapen i sin jobb?

Læring – en kontinuerlig prosess
Læring er et resultat av aktivitet, kontekst og kulturen hvor opplæring forekommer (Lave og Wenger 1991**). Skal virksomheter få realisert kunnskapen som formidles, mener vi at opplæringen må bli en mer kontinuerlig prosess og ikke tilbys som enkeltstående «kurs stunt». Vi har siden 60-tallet strukket oss etter 70:20:10 modellen***, hvor læringen skal bli en tettere integrert del av arbeidshverdagen, i motsetning til de store tunge opplæringstiltakene. Dette kan være opplæringstiltak i klasserommet, ute på arbeidsplassen, eller på nett, og der mye av kunnskapen forsvinner kort tid etter innlæringen. For å redusere effekten av glemselskurven bør man, ifølge blant andre Ebbinghaus, repetere og oppdatere sentrale deler av innholdet. Opplæring bør derfor bli en kontinuerlig prosess og ikke kun baseres på store enkeltstående opplæringstiltak. Det er her mikrokurs kan være et svært effektivt virkemiddel. Ved å distribuere korte nettbaserte mikrokurs jevnlig etter gjennomført et større opplæringstiltak, vil man kunne redusere tap av kunnskap, og holde fokuset og bevisstheten oppe på viktige temaer.

Figur 2, glemseskurven med mikro kurs

La oss ta et eksempel
En entreprenørbedrift gjennomfører grunnkurs i sikkerhet på arbeidsplassen. Kurset er et nettkurs som har en varighet på ca. 30 minutter. Kurset er et godt pedagogisk kurs tilpasset målgruppen og er bygget opp med ulike virkemidler. Lignende kurs gjennomføres også i klasserom, men har da en varighet på 2-3 timer. La oss anta at glemselskurven i figur 2 gjelder for denne type kurs / opplæring. Etter gjennomført opplæring, enten på nett eller i klasserom, får den samme målgruppen hver måned små, korte mikro kurs som fokuserer på utvalgte kritiske temaer fra det opprinnelige «store» kurset. Dette kan være nettkurs på 3-5 minutter som tar for seg temaer som bruk av hjelm, arbeid i høyden, orden på arbeidsplassen osv. På denne måten holdes fokuset oppe på et viktig tema, samtidig som man sannsynligvis vil kunne motvirke effekten av glemselskurven. Mikro kursene kan bestå av ulikt innhold som tekst, bilder, filmer, spørsmål osv., og kan gjennomføres på mobil, tablet eller PC.

Opplæring og kompetanseutvikling er en kontinuerlig prosess, og da bør man så langt det er mulig unngå å gjennomføre store «opplæringsstunt» uten å følge opp med korte repetisjoner, påminnelser og lignende, aktiviteter som kan bidra til at større deler av kunnskapen blir sittende og anvendt, og ikke går i «glemmeboken».

________________________________________

Kilder

*SNL / Wikipedia
**Lave, J., & Wenger, E. (1991) Situated Learning: Legitimate Peripheral Participation.
***Charles Jennings